- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Ikke alle har blitt vant til tanken på å ha tare i kjøkkenskapet og bruke det som krydder i det daglige, men over hele kloden er interessen økende. Sukkertare er, med sitt høye innhold av vitaminer, mineraler og jod, for lengst etablert som «superfood»:
– Tare er rett og slett kjempebra å spise.
Han er daglig leder i Ocean Forest, et samarbeidsprosjekt mellom Lerøy og miljøstiftelsen Bellona. I Ocean Forest dyrkes det tonnevis av tare i det som kan minne om en regnskog under vann. Den første innhøstingen i 2014 var på 17 tonn. I år (2021) har det blitt høstet 177 tonn. Selskapet jobber veldig målrettet med å industrialisere prosessen slik at man kan håndtere større mengde tare per arbeidstime.
Ble opphavet til den femte smak
Sveier og hans team kan særdeles mye om makroalgen, som de fleste kjenner best til som noe du kan se fra bryggekanten eller tråkke på når du går i grunt vann langs den norske kysten. Taren fører med seg uendelige muligheter både som mat, fôr og fremtidens biogass.
Og tare er nærmere norske middagsbord enn noen gang. Makirullene på din lokale sushirestaurant er rullet i noritang og serveres gjerne toppet med sjøgress – en meny som for mange var langt mer eksotisk for bare noen år siden. Den taren som dyrkes på Austevoll på Vestlandet er likevel noe annet, men slekter og ligner på det som brukes på det japanske kjøkkenet.
Taren kan tørkes, nesten som chips, stekes, grilles og kokes. Det kan også brukes i olje, kraft og marinader, og har en smak som harmonerer særlig godt med fisk.
Den femte smak – umami – ble faktisk oppdaget i forbindelse med tare. I 1907 identifiserte forskeren Kikunae Ikeda glutamin i tarekraft og ga den navnet umami, som er japansk for «god smak».
Makroalger kan også spille en større rolle i en næring som har hatt stor betydning for den norske økonomien.
Sukkertare inneholder hele 50 prosent karbohydrater, som er et godt utgangspunkt for produksjon av energikilder som biogass, biodiesel og bioenergi.
Les også: Taredyrking kan bidra til å skaffe verden nok sunn mat og ren energi – les mer om Ocean Forest
– Dette er en veldig bærekraftig energikilde som vi har tilgjengelig hvis vi måtte trenge det. Sånn sett er markedet uendelig for taren, sier Sveier.
Det som startet som et prosjekt i samarbeid med Bellona, utviklet seg til å bli et selvstendig selskap, i dag etablert som Ocean Forest AS. Her dyrkes tare og blåskjell som skal fange opp fosfor, nitrogen og CO2 fra fisk som svømmer i merdene.
– Dette er ressurser på avveie. I samtale med Bellona ble vi kjent med hvordan vi kunne fange det opp, få det inn i kretsløpet og bruke det på en god måte. Tare binder store mengder CO2 og vi ser at det vi gjør er effektivt, sier den daglige lederen.
Harald Sveier er ansatt hos sjømatprodusenten Lerøy med blant annet ansvar for forskning og innovasjon. Ocean Forest ble lagt frem som et konkret forslag i retning bærekraftig produksjon, både for næringen og økonomien. Sveier fikk ansvaret for å utvikle prosjektet og senere selskapet, og kaller seg også havgartner.
Ocean Forest har tre oppdrag
At tare potensielt kan bli en «middagsboom» med tiden er ikke den eneste motivasjonen til å etablere og drive prosjektet videre. Bakgrunnen for satsningen er tre oppdrag gitt av styret i prosjektet.
Det første er som Sveier tidligere var inne på: å fange fosfor, nitrogen og CO2 som fisk i havbruk slipper ut. Dette gjøres ved å dyrke sukkertare og blåskjell på rep i samme område som vi produserer laks. Disse artene lever av fosfor og nitrogen, og tare binder også store mengder CO2.
Det andre er å lage råvarer som er spiselige for mennesker og dyr. Tare kan spises på mange måter, og gjelder også for blåskjell.
Bløtdelen i skjellene kan brukes som fiskemelerstatning i fiskefôr, og blir dermed en del av et naturlig kretsløp. Dette er organismer som er langt nede på næringskjeden; taren er nederst og blåskjell hakket over. Disse trenger kun vann og sollys for å overleve – det tilsettes hverken fôr, ferskvann eller kjemikalier.
Det tredje oppdraget er å etablere nye arter i akvakulturen. Satsingen skal gjøres industrielt og økonomisk bærekraftig, som betyr at selskapet skal kunne tjene penger på blåskjell- og tareproduksjon, og anvende dette i dyrefôr i fremtiden.
Det overordnede målet er en sirkulær økonomi, hvor avfall fra en næring blir innsalgsfaktor i en annen.
Et større mål på sikt er ett negativt karbonutslipp. Det vil si at utslippet av karbon, som hovedsakelig kommer fra lakseproduksjonene, fra båter og fiskefôr, skal gå i null eller minus.
Les også: Dette symbolet skal hjelpe deg å finne sunne alternativ når du handler på butikken
– Vi streber etter å gjøre vår virksomhet så bærekraftig som mulig, samtidig som vi skal tjene penger på det. Ocean Forest er del av et større mål om at havbruk skal ha et så lite klimafotavtrykk som mulig, sier Harald Sveier og legger til:
– Å oppnå et minus karbonutslipp er et hårete mål, men slett ikke umulig.
Vil du holde deg oppdatert på hvordan Lerøy jobber med utvikling og bærekraft, samtidig som du blir inspirert til å spise fisk litt oftere? Da er dette nyhetsbrevet for deg:
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her: