- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Det er slått fast at det er stort samsvar mellom det å spise i tråd med de offisielle kostrådene og det å spise bærekraftig. Det viser en rapport fra Nasjonalt Råd for Ernæring, som har vurdert norske myndigheters kostråd opp mot bærekraft.
Les også: Dette grønne symbolet skal hjelpe deg til å ta sunne valg
– Disse viser at våre kostråd også er bærekraftige. Det vektlegger særlig et plantebasert kosthold og begrensede mengder rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, sier Henriette Øien, avdelingsleder ved Helsedirektoratet.
– I sum betyr det et kosthold som gir sunn, god og nok mat, både i dag og i fremtiden.
Det kan være ekstra motiverende å fylle handlekurven med både sjømat og grønt når rådene som gis fra Helsedirektoratet scorer høyt både på sunnhet, helse og et bærekraftig aspekt. Rådene vektlegges et sunt og variert kosthold med grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og matvarer med lite salt og sukker.
Blant rådene er også et eget punkt som anbefaler to til tre porsjoner med fisk hver uke, og gjerne som pålegg i tillegg.
Les også: Slik sørger vi for trygg mat fra havet
Likevel er mengden sjømat vi får i oss dalende, samtidig som kjøttforbruket øker. I 2016 spiste hver nordmann i gjennomsnitt over 50 kilo kjøtt i løpet av året. Til sammenligning spiste vi i gjennomsnitt 16 kilo fisk og sjømat samme år, og sjømatkonsumet har hatt en nedgang på totalt 26 prosent de siste fem årene.
Les også: Slik kan du spise mer klimavennlig
Hvis du synes det kan være en utfordring å spise nok sjømat i løpet av uken, kan disse artiklene med enkle retter som er fenomenale på smak være noe for deg:
– Helsemessig er det ikke gunstig med et høyt kjøttinntak, som blant annet øker risikoen for visse kreftformer og hjerte– og karsykdommer. Fisk er et magert alternativ som også inneholder viktige næringsstoffer, sier Øien, og kaller det det økende kjøttinntaket for en uheldig utvikling.
Les også: Dette er superbra å spise etter trening
Hun påpeker at det likevel er helheten over tid som betyr noe, og at fysisk aktivitet også bør inngå. Dette fordi et kosthold og fysisk aktivitet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger bidrar til å redusere risikoen for en rekke plager og sykdommer.
Hun peker på pris som en av de mulige grunnene til hvorfor flere unge velger bort fisk til middag:
– Hva som styrer matvanene våre er komplekst, og kan ha bakgrunn i for eksempel kostholdet gjennom oppveksten, tilgjengelighet og pris.
– At fisk er gått opp i pris kan være en av grunnene til at det velges vekk, selv om tilgjengeligheten er god. Samtidig trenger mange mer kunnskap om hvordan man tilbereder fisk.
Helsedirektoratet jobber mye med kampanjer for å påvirke norske spisevaner og å gjøre riktig informasjon tilgjengelig. De står blant annet bak Nøkkelhullkampanjen i samarbeid med matvareprodusentene og sjømatsatsingen Fiskesprell, som er rettet mot skoler og barnehager.
Med bakgrunn i funnene i rapporten har en arbeidsgruppe bestående av blant annet Folkehelseinstituttet satt sammen nye helsekostråd som også skal være gunstig i følge FNs bærekraftperspektiv.
Disse inkluderer miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter:
Vil du få jevnlige oppdateringer om klima og bærekraft, samt noen gode middagstips? Da er dette nyhetsbrevet for deg:
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her: