Blåskjellmel i fiskefôr og solceller på fabrikktak – to konkrete tiltak for å gjøre sjømatproduksjonen mer bærekraftig. Men for Lerøy er det vel så viktig at hver enkelt medarbeider ser hva hun eller han kan bidra med for å gjøre konsernet best på bærekraft.
Når Anne Hilde Midttveit, bærekraftansvarlig i Lerøy, skal si hva hun er mest stolt over når det gjelder Lerøys bærekraft-aktiviteter i 2022, trenger hun ikke å tenke lenge:
– Jeg er mest stolt over at så mange av våre ansatte nå forstår at det å kutte klimagassutslipp er viktig. Det er gøy å se at de har begynt å få troen på noe de tidligere mente var en umulighet.
Før du får vite mer om hva Lerøys medarbeidere har syslet med i 2022 innen bærekraft, minner Anne Hilde Midttveit om hva begrepet omfatter:
– I Lerøy legger vi vekt på alle de tre bærekraftpilarene, altså det miljø- og klimamessige, det samfunnsmessige og det økonomiske. Selv om det er lett å tenke bare miljø og klima når man snakker om bærekraft, gjør vi mye innenfor alle områdene, sier hun.
Hun har selv brukt mye tid på prosjektet «Bærekraft i daglig drift» i 2022. Det handler om å få hver enkelt Lerøy-medarbeider til å forstå betydningen av egen rolle og innsats når konsernet skal bli best på bærekraft.
Lerøys mål er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.
Lerøys engasjement for bærekraft – og da særlig for klima – blir også lagt merke til utenfor konsernet. Ifølge PwC Norges klimaindeks for 2022, er Lerøy blant de ti beste bedriftene i Norge på klimarapportering. Disse ti kan dokumentere at de kutter utslipp i takt med krav og forventninger fra Parisavtalen.
Her er noen høydepunkter fra Lerøys bærekraftinnsats i 2022:
Klima/miljø:
Lerøys overordnede klimamål er å redusere utslippene med 46 prosent innen 2030. Kuttene skal skje gjennom hele verdikjeden, og omfatter både direkte og indirekte utslipp.
Det er et krevende mål å nå. I 2021 kuttet konsernet utslippene sine med åtte prosent i forhold til referanseåret 2019. Selv om 2022-tallene ikke er klare ennå, er 46 prosent-målet fortsatt et godt stykke unna. Lerøys bærekraftansvarlig har likevel tro på at de skal klare det:
– Vi forventer at de største reduksjonene vil komme de siste fem årene, når vi har fått på plass ny teknologi som kutter utslipp i stor skala, sier Anne Hilde Midttveit.
Parallelt med teknologiutvikling jobber Lerøy på flere fronter for å forbedre klimagassregnskapet. Det gjelder særlig de indirekte utslippene, som utgjør drøyt 88 prosent av konsernets utslipp. Her spiller fôrproduksjonen en viktig rolle. Lerøy har i en årrekke prøvd å gjøre fiskefôret mer klimavennlig og bærekraftig, for eksempel ved å ta i bruk alternativer til marine råvarer, men også ved å bruke (marine) råvarer med et lavere klimafotavtrykk.
Pilotforsøk med blåskjellmel som fôr-råvare har gitt gode resultater. Blåskjell som dyrkes lokalt er en kortreist råvare, og de fanger næringsstoff som nitrogen og fosfor, i tillegg til at de binder CO2. Et realt klima-kinderegg. Men, det er et skjær i sjøen: blåskjellproduksjon krever store sjøarealer, arealer som næringen ikke har tilgang på per i dag. Derfor importerer Lerøy blåskjellene som de forsker på.
Transport av Lerøy-produkter er en annen stor kilde til indirekte utslipp. Konsernet har startet prosjekter for å redusere flyfrakten og finne alternativt drivstoff til trålere og brønnbåter, slik at dieselforbruket kan gå ned.
Andre klima- og miljøtiltak i 2022:
- Egenprodusert, fornybar energi: Vinteren 2022 ble det montert ca. 8 000 kvadratmeter med solcellepanel på taket til Lerøy Kjærelva på Fitjar i Vestland fylke. Takket være solkraften får fisken som produseres her et lavere energifotavtrykk – og fabrikken sparer rundt 1,2 GWh i året.
- Elektrifisering: Det siste året er enda mer av Lerøys produksjon blitt elektrifisert. Drøyt 80 prosent av fôrflåtene går nå på strøm.
- Tareproduksjon: Produksjonen av sukkertare har økt år for år, med et produksjonsmål på 100 000 tonn i 2030. Lerøy produserer sukkertare til menneskemat, dyrefôr og andre nye bruksområder (som biogassproduksjon).
- Plast: Lerøy har som mål å redusere bruken av ikke-resirkulerbar plast med 50 prosent innen 2024. I tillegg deltar konsernet i ulike prosjekter for å rydde plast, som strandryddedagen og Fishing for Litter.
Samfunnsmessig:
– I 2022 har vi hatt et særskilt HMS-fokus, forteller Anne Hilde Midttveit.
Dette inkluderer også leverandørleddet, der konsernet særlig har lagt vekt på etiske retningslinjer og menneskerettighetstematikk, i tillegg til klimagassutslipp.
Økonomisk:
– Bærekraftig drift betyr også at vi må tjene penger. Gode systemer og virksomhetsstyring, som gir oss oversikt og kontroll, bidrar til det., avrunder Anne Hilde Midttveit, bærekraftansvarlig i Lerøy.
Visste du at...
- Sjømatselskapet Lerøy Seafood Group har røtter tilbake til 1899. Det internasjonale konsernet produserer laks og ørret, fisker hvitfisk, videreforedler, produktutvikler, markedsfører, selger og distribuerer sjømat. Hver dag leverer konsernets 5 500 ansatte sjømat tilsvarende fem millioner måltider, som blir solgt i over 80 land.
- Lerøys mål er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.
- Selskapets verdier er å være skapende, ærlig, åpen og ansvarlig.