Flere tusen meter med plastikk er byttet ut med levende tare på Lerøy Vest sine lokaliteter. Taren brukes som skjul for rensefisken i merdene.
– Jeg tror at laksen og rensefisken lever bedre med levende tare, sier rensefiskansvarlig i Lerøy Vest, Kjetil Heggen.
Sammen med Ocean Forest er Lerøy Vest så vidt kommet i gang med prosjektet hvor de håper å finne svar på om dette stemmer. Allerede nå ser de flere fordeler ved å bytte ut plasten med tare.
– Rensefisken har det godt og trygt i plastskjulene, men vi ser at de foretrekker levende tare hvis de får velge, sier Kjetil.
Dette har de allerede erfart ved å sammenligne de to løsningene i samme merd. Det er kanskje ikke så rart heller, for levende tareskjul er det eldste skjulet som finnes for rensefisk. Det er nemlig det de opprinnelig villfangede rensefiskene brukte som skjul.
En nødvendighet
Uavhengig av hva skjulene er laget av, er slike løsninger helt nødvendig for rensefisk.
Denne type fisk har et behov for pauser i ro og mørke hvor de kan trekke seg tilbake. Man ser også at jobben som lusespiser blir bedre med slike skjul.
– Ved mottak av rensefisk ser vi at de umiddelbart søker skjul. Det handler om mulighet til å finne et trygt holdepunkt i en stor merd. Det bidrar også til å redusere stressnivået deres, forteller Kjetil.
Siden Lerøy startet med rensefisk har de også tatt i bruk skjul. Opp gjennom årene har utviklingen på dette området vært stor. Fra enkle strimler langs noteveggen, til ringskjul og skjul som store panel med korridor. Med erfaringene har de også sett nytten av å lage skjulene horisontale, fremfor vertikale for at strømmen lettere skal renne forbi uten at skjulene blir dratt med. I motsetning til plastskjulene som nå importeres fra Kina, finnes dessuten sukkertaren lokalt. Den produseres i Ocean Forest sitt anlegg på Reksteren, på Tysnes, og er derfor også kortreist.
Rensefiskskjul laget av sukkertare er ikke bare langt mer bærekraftig enn plastskjul, det er også sterke indikasjoner på at fiskehelsen hos rensefisk er bedre når de får naturlige tareskjul å boltre seg i. Skjulene er helt naturlige og nedbrytbare, i motsetning til de plastskjulene vi bruker i dag.
Mindre vedlikehold
En annen negativ side ved bruk plastskjulene er at det fort vokser epifytter på dem når de er i merdene. Epifytter er en fellesbetegnelse på planter og tilvekster som vokser på annet materiale. Plastskjulene må derfor tas opp av vann annenhver uke og tørkes helt før de settes nedi igjen.
– Om ikke det blir gjort, beiter rensefisken på epifyttene istedenfor lakselusen, sier daglig leder i Ocean Forest, Harald Sveier.
Ved bruk av levende tare vokser det også epifytter, men i mye mindre grad. Vedlikeholdet av plasten er derfor større. I tillegg må plastkulene vaskes med jevne mellomrom, noe som kan gi mikroplastutslipp. Mikroplast er små plastpartikler som bidrar til forurensing.
– Vi leverer skjulene til servicestasjoner hvor de vaskes og renses, for å sikre at det ikke gir mikroplastutslipp, sier Kjetil.
Når plastskjulene til Lerøy tas ut av produksjon leveres de til Nofir for gjenvinning, likevel er det viktig for Lerøy å kutte mest mulig unødvendig plastbruk, så naturlige rensefiskskjul er derfor foretrukket.
Noen utfordringer
Det er likevel noen utfordringer med den naturlige taren. I prosjektet brukes sukkertare, som er en fortvoksende type. Taren vokser naturlig fra høst til vår, noe som i praksis betyr det at tareskjulene må byttes ut ettersom laksen er der mellom 14 og 22 måneder før den er slakteklar.
– Vi forsker på andre arter som kan ha lenger levetid enn sukkertaren, vi ønsker å finne en art som kan dyrkes fram som kan stå en hel generasjon. Jeg tror den tiden vil komme, sier Kjetil Heggen.
En annen utfordring er somrene. Når temperaturen øker blir det så lite næring i sjøen at taren sulter og forfaller.
– Men siden den står inne i merdene har vi et håp om at den skal klare seg bedre enn villtaren. Dette blir en del av forsøket, sier Harald.
Sirkulært bruk
En annen utfordring er knyttet til Lerøys ønske om sirkulær bruk for taren. Lerøy Vest jobber med å finne nye bruksområder til sukkertaren etter den ikke lenger kan brukes som rensefiskskjul, og er tatt opp av merdene. Taren skal høstes en gang i mai eller juni, avhengig av temperaturen i vannet.
– Vi prøver å se om vi kan finne anvendelse for etterbruk, men vi er ikke mål enda, sier Peder Kolbeinshavn i Lerøy Vest, som er ansvarlig for dette området.
Det er særlig påveksten av epifytter som gjør det vanskelig å finne etterbruk av taren. På grunn av dette kan det ikke brukes til matkonsum. Peder har likevel troen på at de kommer til å finne en løsning før eller siden, og fram til da vil taren uansett ikke kreve noe mer enn næringssaltene fra havet og sollys.
