Spis godt, smart og bærekraftig med sesongmat

Litt kan bety mye! Velger du smart i grønnsaksdisken, er du på god vei mot å spise mer bærekraftig.

God mat er godt, året rundt. Det kan vi nok alle være skjønt enige om. Men hva som er god mat er ikke nødvendigvis alltid det samme. Noen råvarer smaker rett og slett bedre i deler av året – både på tunga og i samvittigheten.

For det har faktisk noe å si om du kjøper plommer i september eller i mars. Det har noe å si om maten du spiser er kortreist eller bereist. Dine valg betyr noe.

Alle kan ikke gjøre alt, men litt betyr mye – hvis vi alle gjør litt.

Velger du kortreist mat som er i sesong, sparer du miljøet for unødvendige fraktutslipp, og du bidrar til et sunnere landbruk. Du bidrar også til at du får best mulig råvarer – og dermed mest mulig smakfull mat.

Slik tar du smarte grønnsaksvalg

Velg sesong: Prøv å bruk grønnsaker og frukt som er i sesong der du bor. Da får du kortreist, frisk og smakfull mat.
Røtter er gull: Gulrot, kålrot og poteter er grønnsaker som holder seg lenge uten å tape noe særlig smak eller næringsstoffer. Faktisk kan du kjøpe dem i ni måneder etter høsting, selv om de ikke er fryst!
Hold hodet kaldt: Skal du ha grønnsaker utenfor sesong, er det som regel bedre å kjøpe dem fryst enn å kjøpe importerte alternativer. Frosne grønnsaker har faktisk et ufortjent dårlig rykte, ifølge forskning.no. Grønnsaker som er dyrket, høstet og fryst i Norge er kortreist mat – og de holder godt på både smak og næringsstoffer!
Velg helt på jordet: Frukt og grønt som dyrkes utendørs har lavere klimaavtrykk enn grønnsaker og frukt fra drivhus.

Det kan kanskje virke litt overveldende å skulle ta hensyn til alt mulig når du skal handle inn til middag? Men fortvil ikke, det kan godt være veldig enkelt – og veldig godt – også.

La deg inspirere av våre tips til enkle og sunne fiskemiddager med høstens grønnsaker, vinterens grønnsaker og friske måltider med sommerens frukt og grønt.

Sesongkalender for bær og grønnsaker

Helårs: Potet, hodekål, kålrot, krydderurter, rød- og gul løk, pepperrot, agurk, rødbeter.

Vinter: Grønnkål, kinakål, gulrot, purre, sjalottløk, pastinakk, persillerot, rosettkål, rosenkål (januar), rødkål, sellerirot.
Vår: Asparges (mai), jordskokk, sjalottløk, nepe (mai), pastinakk, persillerot, rødkål, sellerirot, tomater.
Sommer: Asparges (juni), blomkål, brokkoli, erter, sukkererter, bønner, fennikel, gulrot, kinakål, knutekål, purre, salatløk, vårløk, nepe, reddik, hjertesalat, isbergsalat, mais (sensommer), ruccola, spinat, squash, stangselleri, nykål, tomater, moreller, bringebær, jordbær, blåbær.
Høst: Blomkål, brokkoli, gresskar, grønnkål, gulrot, kinakål, knutekål, purre, salatløk, sjalottløk, vårløk, mais (tidlig høst), nepe, pastinakk, persillerot, rosenkål, rødkål, hjertesalat, isbergsalat, ruccola, sellerirot, stangselleri, tomater, epler, kirsebær, plommer, pærer, bringebær, jordbær, rips, stikkelsbær.

Havets frukter

Det er ikke bare plantekost som følger årstidene. Nesten all mat vi høster, i alle fall den som plukkes og fanges fra det fri, følger på et eller annet vis sesongene. Mange er kjent med skreisesongen, når millioner av hvit, fast og fin fisk kommer fra Barentshavet for å gyte.

Så mye som hver åttende handlepose med matvarer går rett i søpla, men det trenger ikke være vanskelig å kutte ned på matsvinnet. Med fisk i fryseren er du på god vei!

Skalldyr er også sesongvare, men til forskjell fra det mange nok tror, er det faktisk ikke den lyse, varme sommeren som er høysesong for saftig krabbekjøtt og deilige blåskjell.

Visste du at mange typer skalldyr faktisk er best på høsten og utover vinteren? Da har de hatt sommeren på å bygge seg opp etter vårens gyting, vanntemperaturen er lavere og kjøttet er ofte på sitt saftigste.

Taskekrabben er for eksempel best i september og oktober, blåskjell holder høyest kvalitet fra oktober og gjennom vinteren, mens reker smaker best fra november til februar.

Varm deg med reker i vinter. Når havet blir kaldt, er rekene best. Foto: Øystein Klakegg

Fisk og grønt

Kanskje enda viktigere for miljøet enn hva slags grønt du legger på tallerkenen, er hva du eventuelt blander det grønne med. For visste du at av de store proteinkildene i folk flests kosthold, er fisk den med lavest klimaavtrykk?

Vil du lære mer? Slik spiser du mer klimavennlig

Det krever over seks ganger så mye fôr å feite opp en okse én kilo, enn det trengs for å få en fisk til å vokse tilsvarende. Og ett kilo storfekjøtt i panna eller ovnen fører til over syv ganger så høye utslipp som ett kilo fisk gjør.

Så…

velg smart – velg sesonggrønt – velg fisk.

Har du tenkt på hva som skjer med all fisken som ikke havner på fatet ditt? Det har vi. Mye, lenge og nøye – for å sikre minst mulig matsvinn og mest mulig bærekraftig matproduksjon.

Meld meg på nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.

Meld deg på vårt nyhetsbrev her:

Ukemeny: Salatbonanza året rundt

Gode middager med høstens grønnsaker

Oppskrifter med vinterens grønnsaker

Slik sniker du flere grønnsaker inn i middagen