I Norge vil rundt halvparten av alle voksne rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Forskning fra hele verden viser at det er en klar sammenheng mellom det å få i seg sjømat og god helse.
Norges Sjømatråd anbefaler å spise sjømat to til tre ganger i uken, etter kostråd fra norske myndigheter. Sjømat er ikke bare godt, men også en god kilde til viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, vitamin D, vitamin B12, jod og selen, som alle har en rekke helsefremmende virkninger, både for vår fysiske og mentale helse. For det er nemlig slik at hva vi spiser påvirker hvordan vi har det.
Til tross for at gravide og ammende også anbefales å spise sjømat to til tre ganger i uken, viser det seg at flere velger vekk sjømat. Én grunn til dette kan skyldes usikkerhet knyttet til hva som kan være skadelig for barnet. Det stemmer nemlig at man bør unngå å spise enkelte typer sjømat, som sverdfisk.
Som gravid eller ammende kan det være betryggende å vite at man kan spise alle Lerøy sine produkter, så lenge man unngår den sjømaten som frarådes å spise som gravid eller ammende. Helse Norge har en oppdatert liste på sine nettsider over sjømaten det gjelder. Også etter barnet er født er det viktig å spise sjømat.
– Omega-3 er særlig viktig under svangerskap og i en periode etter for å bygge opp hjernen, så hvis omega-3 tilgangen er lav fra mor kan dette muligens bidra til fødselsdepresjon, sier Steinsund.
Her kan du få svar på de vanligste spørsmålene om graviditet og sjømat
Lerøy var med på et forskningsprosjekt som ble kalt Fish Intervention Studies. Målet med forskningsprosjektet var blant annet å undersøke om mager og fet fisk kunne bedre mental helse hos mennesker. Som del av forskningsprosjektet ble 1036 gravide fulgt fra graviditet til barnet var 18 måneder, hvor det kom fram at de gravide hadde et lavere inntak av sjømat enn anbefalt.
Omtrent 80 % hadde dessuten en moderat til mild jodmangel. Vi har god kunnskap om at alvorlig jodmangel hos mor kan gi varige, negative effekter på hjernes utvikling og nervesystemet. Det er først nylig vi har fått mer kunnskap om at også en mild til moderat jodmangel hos mor kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling .
– Dette er bekymringsfullt. Det å spise hvit fisk ukentlig, kan bidra til å sikre jodinntaket i disse gruppene, sier forsker og klinisk ernæringsfysiolog Caroline Jensen.
I et norsk kosthold er faktisk mager fisk, som torsk og sei, en av de beste kildene til jod. Mild- til moderat jodmangel hos mor, kan ha dessuten ha en sammenheng med redusert kognitiv utvikling og mer atferdsproblemer hos barnet, viser den Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, MoBa. Dette vises blant verbale språkevner, dårligere staving og kan også assosieres med lese- og skrivevansker.
– Fet fisk har også et høyt innhold av vitamin D, og noen studier har vist at vitamin D-status er positiv assosiert med søvnkvalitet, sier Jensen.
Barn som spiste fisk til lunsj, gjorde det bedre på kognitive tester i barnehager. Det var resultatet av en undersøkelse med 13 barnehager, hvor 232 barn var med i undersøkelsen. Barna som var mellom 4 og 6 år fikk enten servert fisk eller kjøtt til lunsj tre dager i uken. Jo mer fisk barna spiste, jo bedre testet de på de kognitive testene, som testet språklige evner, hukommelse, hastighet, øye-hånd koordinering og evnen til å tolke ulike geometriske figurer. Noe av forbedringen fant de ut at skyldtes DHA, som er en omega-3-fettsyre.
Undersøkelser fra et amerikansk fengsel, viste blant annet at insatte fikk bedre impulskontroll og mindre angst av å spise norsk laks tre ganger i uken, sammenliknet med instatte som ikke hadde spist fisk.
I en annnen undersøkelse publisert av Cambridge University, konkluderes det med at det er et signifikant forhold mellom fiskeinntak og høyere selv-rapporterende psykisk helse. Folk følte seg altså bedre mentalt av å spise fisk. Forskerne mente derfor at de flermettede fettsyrer, som omega-3, kan fungere som humørstabilisator.
Enkelte studier viser til en sammenheng mellom inntak av fet fisk samt mye grønnsaker og en lavere sannsynlighet for å utvikle Alzheimers sykdom. Blant mennesker med en allerede forhøyet risiko for Alzheimers, viser en annen studie at minst et sjømatmåltid ukentlig beskytter hjernen mot sykdommen.
En innsiktsrapport om den norske sjømatkonsumenten fra Norges Sjømatråd, viser at sjømatkonsumet i norske husholdninger har sunket de siste årene, og sannsynlig vil gjøre det videre. Det er spesielt unge under 34 år hvor nedgangen er størst. Unge rapporterer samtidig oftere depressive symptomer enn tidligere.
Det er særlig jenter som rapporterer om dette, og andelen som er mye plaget øker for begge kjønn i løpet av ungdomsårene. Bekymring, tristhet, nedstemthet og søvnproblemer er blant det som er mest utbredt blant unge. Om sjømatkonsum kan forhindre eller bedre forekomsten av depressive symptomer, kan man ikke fastslå da det ikke er forsket nok på sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse.
– Til tross for at dette, så tyder det på at kostrådene som anbefales for bedre fysiske helse og forebygging av livsstilssykdommer, også kan bidra til en bedre psykisk helse, sier Jensen.
Nedgangen i sjømatkonsum skyldes trolig flere grunner. Mange forbinder gjerne fiskemiddag med pliktmat fra barndommen. Mat man måtte spise fordi det var sunt, og ikke nødvendigvis godt. Andre grunner kan skyldes en travel hverdag. Å lage sunn og god sjømat trenger ikke å ta lang tid. De fleste oppskriftene til Lerøy er laget for å passe en travel hverdag i “tidsklemmen”, uten at det går på bekostning av smak.
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her:
