Hopp til hovedinnholdet

Tarens renessanse

I år feirer vi at Ocean Forest har produsert tare i ti år. Bruk av tare som en verdifull ressurs strekker seg imidlertid betydelig lenger tilbake enn de siste ti årene.

En del av norsk kultur, historie og tradisjoner

Nordmenn har hatt et nært forhold til tang og tare så lenge det har bodd folk her i landet. I oldtiden var det antageligvis like viktig som fisken for kystbefolkningen. Taren var ikke bare mat, men også medisin, dyrefôr og til og med gjødsel – med andre ord en allsidig skatt fra havet.

Etter hvert som fiskeriverktøyene ble forbedret, skiftet nasjonalidentiteten seg mot å bli assosiert med fiskeri. Oljefunnene på 1900-tallet endret landets identitet til en oljenasjon. Industrialiseringen førte til en gradvis forglemmelse av gamle tradisjoner, inkludert bruk og kunnskap om tang og tare, som tidligere var en integrert del av vår kystkultur. Historikere beskriver hvordan tang og tare rundt 1970-tallet gikk fra å være ansett som nyttig og næringsrikt til å bli betraktet som lavstatus og grisete.

Kitty Kielland (1843-1914) er i Norge kjent som en av Jær-malerne, som i vakre bilder viste fram blant annet tarehøsting som en integrert del av kystens kulturlandskap på 1800-tallet. Foto: © O. Væring, Norge

Fra fattigmat til supermat

Nå skal Lerøy, med Ocean Forest i spissen, bidra til å løfte tare fram igjen, som tross alt er en av de sunneste råvarene i verden. Med oss på laget har vi tareekspert og markedsansvarlig i Lerøy Ocean Harvest, Rolf Zimmermann. Hans lidenskap for tang og tare er stor, og han har erfaring som strekker seg helt til Kina, hvor tarenæringen blomstrer i dag.

I Asia har de allerede skapt et tareeventyr som vi i Norge har drømt om i lang tid, og tare er en uunnværlig del av det asiatiske kostholdet. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) har verdens tareproduksjon økt dramatisk, mens vi her i Norge har holdt fast ved våre fordommer om denne sunne og bærekraftige veksten.

Tarenæringen skal gjenfødes som sunn og trendy supermat, noe den så absolutt er, sier Zimmermann.

Tareekspert og markedsansvarlig i Lerøy Ocean Harvest, Rolf Zimmermann.

En av verdens sunneste råvarer

Ifølge tareforskere, som Ole G Mouritsen og Kaori O’Connor, bidrar algene i havet med rundt 75-90% av all oksygenproduksjon i verden, og står for rundt 80 % av all biomasseproduksjon. Dette gjør alger i alle størrelser til en hjørnestein i nært sagt alle verdens økosystemer. Forskningen har kommet langt i å bekrefte det våre forfedre i steinalderen allerede visste; alger er gunstige for helsen og har gjennom tidene blitt brukt både innvortes og utvortes for sine næring- og helseegenskaper.

Taren som Lerøy selger har blant annet antioksidanter med samme type helseeffekter som grønn te og blåbær. Den styrker tarmfunksjonen ved å være både pro- og prebiotisk, og hjelper kroppen med å bygge en sunn tarmflora. Taren beskytter hjerte- og karsystemene, skjermer kroppen mot strålingsskader, demper virusinfeksjoner og problemer med diabetes 2. Taren er trolig den eneste planten som inneholder både jod, jern, kobber, sink og selen, fem mineraler som er sentrale i oppbyggingen av menneskers hjerne.

− Forskere i Asia har lenge beskrevet taren som supermat både for folk og dyr. I økende grad fremkommer det nå også engelskspråklig forskning innenfor disse feltene, noe som gjør at både vitenskapsfolk, politikere og industrier i vesten begynner å få øynene opp for den virkelige nytteverdien av disse vekstene, sier Zimmermann.

Bør integreres i nordmenns kosthold

Zimmermann tror ikke at de gamle tradisjonene med håndplukking av tare fra små båter vil bli gjeninnført, men han ser likevel for seg at dette kan bli det neste store norske industrieventyret. Han spår anvendelse av tare til bekjempelse av enkelte livsstilsrelaterte problemer innen relativt kort tid.

− Jeg tror at taren vil bli en helt naturlig ingrediens i norske matvarer. Den vil inngå i krydderblandinger, melblandinger, tilsettes som smaksforsterker, og være essensiell for form, struktur, tekstur og smak. Taren tilfører tross alt en rekke positive effekter til kroppen.

Med økende kunnskap om tarens bruksområder og egenskaper blir det spennende å se hvordan taren vil forme vårt kosthold, vår helse og vår forståelse av det marine økosystemet i tiden som kommer.

Kildereferanser

Ambita Ranga Rao og Gokare A. Ravishankar: Sustainable Global Resouirces of Seaweeds Vol 1 og 2. (2022). Springer-Link. 

Sustainable Global Resources Of Seaweeds Volume 1: Bioresources , cultivation, trade and multifarious applications | SpringerLink