Råmateriale i Fiskefòr

Utfordring

Det finnes et stort utvalg av råvarer som kan brukes i fiskefôr. Disse produseres over hele verden og kjøpes på ulike råvaremarkeder internasjonalt. Råvarene som brukes i fiskefôr brukes også i andre typer fôr til gris, høner, storfe mm.

En rekke virksomheter er involvert i produksjon av råvarer, som i andre bransjer, og Lerøy har som mål å sikre at disse alle overholder våre krav fastsatt i vår Code of Conduct, at de benytter et overvåkingssystem slik at all produksjonsinformasjon kan spores tilbake til dem og måles, og at råvarene er trygge for både fisken og menneskene som spiser fisken.

Det er også vesentlig å sikre at råvarene ikke inneholder stoffer som kan skade havmiljøet ved produksjon til sjøs. Noen råvarer er underlagt bærekraftssertifisering og andre ikke. Noen råvarer har et større karbonavtrykk enn andre. Noen arter fangstes riktig etter gjeldende kvoter og forskrifter, mens andre arter ikke er det.

Lerøys ambisjon på området

• Marine råvarer skal stamme fra ansvarlig regulerte fiskerier, med enkeltarter styrt i henhold til forskrifter fastsatt av nasjonale og internasjonale myndigheter og kvoter fastsatt på grunnlag av vitenskapelige anbefalinger.
• Vi godtar ikke arter i fôret vårt som er på FNs liste over truede arter (CITES-konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora) eller klassifisert som kritisk truet eller truet på IUCNs rødliste over truede arter.
• Alle råvarer som benyttes skal oppfylle kravene i ASC-standarden.
• Lerøy har som mål å øke andelen MSC-sertifiserte marine råvarer i fôr fra år til år.
• Terrestriske råvarer skal stamme fra landbasert produksjon i områder som er bærekraftig oppnådd for slik produksjon.
• Råvarer fra områder ervervet ved avskoging skal ikke brukes i fôret
• Alle råvarer som brukes skal være sertifisert i henhold til en bærekraftsstandard
• Råvarene i fôr skal ha lavest mulig karbonavtrykk
• Råvarene skal være konkurransedyktige priser
• Råvarene skal ha en positiv innvirkning på fiskehelse og vekst
• Råvarene skal være trygge for både fisk og mennesker, og for livet i havet
• Fôrleverandører og deres underleverandører skal overholde våre etiske retningslinjer
• Full sporbarhet for alle råvarer helt tilbake til land/gård/vann

Tiltak av Lerøy på området

• Lerøy har tett oppfølging og samarbeid med egne fôrleverandører gjennom jevnlige dialoger og møter. Vi har faste kvartalsmøter men også en del ulike møter i tillegg.
• Lerøy har gjort aktive valg i forhold til råvarevalg ved å implementere nye råvarer som insektmel og mikroalger i fôret.
• Vi har også valgt å ta ut ulike råvarer som vi ikke ønsker som en del av fôret vårt. Eksempler på dette er palmeolje, Ethoxyquin, lakseolje, GMO-råvarer og mel og bein fra landdyr. Lerøy driver FoU med fokus på nye råvarer til fôr.
• Lerøy driver FoU-virksomhet med fokus på nye fôrråvarer som tare og blåskjellmel.
• Lerøy setter sammen sine egne fôrspesifikasjoner.
• Lerøy har sammen med våre fôrprodusenter og det uavhengige forskningsinstituttet Sintef gjennomført en råvareklimarisikoanalyse. Vi har sett på tilgjengelighet, CO2, prissetting, klimarisiko, vannbruk etc. Dette verktøyet skal kontinuerlig oppdateres med nye råvarer, for å legge til rette for et saklig og helhetlig beslutningsverktøy

Hvordan måler vi vår påvirkning på området.

Vi måler vår innvirkning ved hjelp av interne revisjoner, tredjepartsrevisjoner, sporbarhetsdata, ASC-revisjoner og dialog og partnerskap.

Mål: Oppfylle våre ambisjoner på dette området

Resultater

Lerøy oppfyller alle sine ambisjoner, med unntak av:

• Andelen MSC-sertifiserte råvarer i fôr har hatt en nedgang siden 2020, da visse arter, som kolmule, ikke lenger har MSC-sertifisering
• Vi har mye rom for forbedring i å finne alternative råvarer med et mindre karbonavtrykk

Lerøy har tatt aktive beslutninger:

Å bruke:

• Mikroalger
• Camelina olje
• Insektsmel

Å IKKE bruke:

• Lakseolje
• Etoksykin
• palmeolje
• Kitinhemmere
• Blod og benmel

Tiltak fremover

Vi vil fortsette å jobbe på dette området ved hjelp av:

• redusere klimafotavtrykket
• Partnerskap og organisasjoner
• Økt bruk av restråstoff fra eget fiskeri
• Ulike FoU-prosjekter
• Økt kompetanse
• Innsats for å øke sertifiseringen
• Dialog med fôrselskaper
• Ulike frivillige organisasjoner