UTFORDRINGER
Oppdrett av laks og ørret innebærer et relativt høyere nivå av vertstetthet sammenlignet med i naturen. Infeksjonspress av villaksbestander med lakselus fra oppdrettslaks er en av hovedutfordringene når det gjelder miljømessig bærekraftig havbruk.
På grunn av vertstettheten i oppdrett forsøker Lerøy å holde gjennomsnittlig antall modne hunnlus så lavt som mulig gjennom hele produksjonen. Bekjempelse av lakselus medfører høyere kostnader og har høyeste prioritet i Lerøy.
VÅRE AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET
Vår ambisjon er å unngå lus ved hjelp av et vellykket IPM (Integrated Pest Management) system. Nøkkeldelene av en IPM-strategi er forebygging, overvåking og kontroll. Som sådan utfyller flere tiltak hverandre og overlapper hverandre i arbeidet med å holde lakselus på et lavt nivå.
HVORDAN VI JOBBER PÅ OMRÅDET
Siden 2010 har Lerøy Seafood Group ASA (LSG) utviklet teknologi for halvlukkede anlegg. Denne teknologien tar vann fra dybder på 20-30 meter og transporterer dette via en laminær strømning i et rør. Vann fra disse dypet bidrar til å redusere infeksjonseksponering for fisken i anlegget da flertallet av luselarvene finnes i de øvre vannlagene, ned til 10 meters dyp.Vi gjør målrettede tiltak for å redusere antall lus ved å redusere eksponeringen i havet. For å gjøre det produserer vi større smolt ved hjelp av RAS-teknologi, slik at vi kan ha kortere produksjonsperioder i sjøen. Biologisk avlusing med egenprodusert rensefisk er også et stort målområde for Lerøy.
Krav fra myndighetene gir til enhver tid en definisjon av øvre maksimumsgrenser for fullvoksne hunnlus. Lerøy har også etablert egne grenseverdier for å gi retningslinjer for når det skal iverksettes forebyggende og aktive tiltak for å bekjempe lakselus.
Gjennomsnittsverdiene for lus i anleggene skal reduseres med mer enn 50 % i perioden april til juni sammenlignet med resten av året. Dette er når villaksen vandrer som smolt fra elvene til havet.
HVORDAN VI MÅLER EFFEKTEN VÅR
Telling og registrering foretas minimum hver syvende dag for alle merdene i hvert anlegg, ved å fange fisken i et landingsgarn eller annet garn. Fisken bedøves i kar og studeres individuelt. Det tas et representativt utvalg fisk fra hver merd. Lus skal telles i følgende kategorier i form av stadier:
1) Voksen hunn (med og uten eggstrenger).
2) Flytting (stor og liten).
3) Vedlagt.
Et gjennomsnittstall beregnes ved å summere antall lus fra all fisk (pluss lus i karet for telling) og dele dette tallet med det totale antallet fisk som er undersøkt. Gjennomsnittet for lokaliteten beregnes ved å legge sammen alle gjennomsnittsverdiene for hver merd og dele dette tallet på det totale antallet studerte merder.
Påslag av villfisk av lus fra norske oppdrettsanlegg er beregnet regionalt av Havforskningsinstituttet, ved å telle lus på villaks og bruke modellering. For å lese Instituttets rapport for 2021, bruk følgende lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-8#sec-3.
Mål per KPI og resultater per KPI
Mål 2021: Gjennomsnittlig nivå av voksne hunnlus skal ikke overstige 0,11 lus per fisk
Resultat
2019: 0,15
2020: 0,16
2021: 0,18
Grensene for nivåer av voksne hunnlus per fisk fastsatt av myndighetene varierer gjennom året og varierer avhengig av region. Dette er detaljert beskrevet i konsernets policy for kontroll av lakselus.
HANDLUNG UTFØRT PÅ GRUNN AV RESULTATER PER KPI
Lerøys innsats for å bekjempe lakselus skal fortsette å følge prinsippene i en IPM-strategi for å bekjempe lakselus og holde antallet på et lavt nivå på lang sikt. Målet er å redusere den negative påvirkningen på miljøet og behovet for aktive intervensjoner. Nedenfor er en beskrivelse av de overordnede prinsippene som ligger til grunn for denne kontrollstrategien.
Forebyggende tiltak: Forebygging er første forsvarslinje, som tar sikte på å kontrollere nivåene av lakselus ved bruk av passive kontrollmekanismer. Metodene som benyttes avhenger av lokale forutsetninger, og innebærer bruk av ett eller flere av følgende tiltak: Strukturelle tiltak knyttet til bruk av lokalitet, sonesamarbeid, brakkperioder mellom produksjonssykluser, smoltkvalitet og fysiske barrierer.
Biologisk kontroll: Rensefisk representerer en metode for behandlingsforebygging, og målet er å redusere behovet for aktive tiltak.
Ikke-medisinske metoder: Disse metodene er basert på ulike typer tiltak som ikke inkluderer bruk av legemidler. Lerøy benytter seg av metoder innenfor kategoriene ferskvann, spyling og temperert vann.
Medisinale metoder: Disse metodene er basert på bruk av medisiner. I de tilfeller legemidler benyttes skal disse 1) foreskrives av autorisert fiskehelsepersonell og 2) vurderes med tanke på risiko for fiskevelferd, mattrygghet, miljø og resistens, og 3) der det kun er legemidler godkjent av norske legemiddelmyndigheter. kan bli brukt.