Fiskehelse og fiskevelferd

UTFORDRINGER

Oppdrett av fisk innebærer ansvar for at fisken har best mulig forhold. Utfordringen er å sørge for en best mulig måte å beskytte og sikre fiskehelse og velferd på. De største vanskelighetene de siste årene har vært lakselus, bakteriesår, håndteringsskader, CMS, tap av sirkulasjon og gjellesykdom

VÅRE AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET

Vi ønsker at fisken i merdene våre skal trives, og har som mål å beskytte dem så mye som mulig mot unødvendig påvirkning og stress. Vi bryr oss om fisken vår, og aksepterer villig det etiske ansvaret som ligger i oppdrett av fisk. Våre ambisjoner er også å ta i bruk prosedyrer for å standardisere prosessene fisken utsettes for, og å oppdatere disse så snart vi får og implementerer ny kunnskap. Som sådan har hele organisasjonen rask og effektiv tilgang til ny kunnskap.

HVORDAN VI JOBBER PÅ DETTE OMRÅDET

Vi jobber med fiskehelse og fiskevelferd på en rekke områder gjennom hele oppdrettsverdikjeden. Lerøy jobber med følgende initiativ på dette området:

• Fiskevelferdskurs for alle ansatte som håndterer fisk
• Luseteller, veiing for gjennomsnittsvekter og individuell kontroll kun utført på bedøvet fisk
• Optimalisert ernæring
• Optimalisert avlsprogram
• Optimaliserte miljøforhold
• Optimalisert rensefiskoppdrett, håndtering og fôring
• Identifisere løsninger for bedre håndtering av fisk
• Screening for kjente patogener ved flytting av fisk
• Biosikkerhetsprotokoller og veterinærhelseplaner for alle lokaliteter, som følges opp, i det minste med en rutinebasert månedlig helsekontroll av autorisert fiskehelsepersonell
• Kontrollerte prosesser for håndtering av fisken gjennom slakteprosessen (inkludert elektrisk eller perkusjonsanestesi før blødning, og ingen bruk av CO2)

Lerøy jobber kontinuerlig med velferdsindikatorer ved å tilpasse alle deler av produksjonen for å sikre optimal fiskevelferd. Som en del av våre pågående forbedringstiltak bruker vi flere internasjonale standarder knyttet til fiskevelferd og biosikkerhet.

Velferdsindikatorene som registreres daglig er temperatur, oksygen, vekst, tetthet og kategori for dødsårsak. Velferdsindikatorene vi måler med jevne mellomrom er lus, gasser, saltholdighet, synlighet, strøm, vaksinebivirkninger, ytre skavanker, grå stær, gjellestatus, alger, maneter, midler og sedimentasjon under anlegget.

De ulike velferdsindikatorene har gitt oss mulighet til objektivt å måle og sammenligne hva de ulike parameterne indikerer om samlet fiskevelferd. Dette gjør at vi kan gjøre inngrep i produksjonen for å forhindre faktorer som svekker fiskevelferden.

Alle anlegg overvåkes hver måned med kontroll/besøk av autorisert fiskehelsepersonell. Formålet med disse kontrollene er å identifisere rom for forbedring. Det utføres også ekstraordinære kontroller, med oppfølging og prøvetaking når dødeligheten er høyere enn normalt ved anleggene.

Det tilstrebes alltid å minimere tiden fisken er ute av vannet for vaksinering og sortering. Vaksinasjonsprosedyrer inkluderer strenge grenser for hvor lenge fisken er på vaksinasjonstabellen, basert på lufttemperatur. Injeksjonspunktet og injisert mengde kontrolleres regelmessig under vaksinasjonen for å sikre at vaksinasjonen blir riktig administrert. Dette er viktig med tanke på å redusere risikoen for negative konsekvenser for fisken senere i livet forårsaket av bivirkninger fra vaksinen.

Vi beregner en fiskevelferdsscore før og etter behandling for all ikke-medisinsk avlusing. Dette gir oss dokumentasjon på omfanget av påvirkningen, og om vi må iverksette tiltak for å redusere de negative konsekvensene.

Fisken overvåkes gjennom alle ledd i slakteprosessen av personell som har fått den obligatoriske opplæringen i fiskevelferd. All fisk bedøves før slakting, enten ved elektrisk støt eller et slag mot hodet. Systemet og metoden for slakting krever oppfølging av Mattilsynet. Hver dag før oppstart av slakteprosedyrer, blir fisken kontrollert og loggført for å verifisere et tilstrekkelig nivå av bedøvelse.

HVORDAN VI MÅLER VÅR PÅVIRKNING

På daglig basis registrerer alle anlegg elektronisk antall døde fisk og dødsårsak.

Mål per KPI og resultater per KPI

Mål 2021: Overlevelse i sjø, siste 12 måneder i henhold til GSI: 94,5 %

Resultat 2021:92,5 %

Dette skyldes i hovedsak utfordringer med stress og skade ved behandling/håndtering, tenacibaculum-infeksjoner, virussykdom og sår.

RESULTAT, DE SISTE 3 ÅRENE:    

MÅL 2022:

Overlevelse av grupper etter fullført produksjonssyklus: 89 %

Antall sykdomsutbrudd

Listen spesifiserer død fisk etter antall og biomasse for de seks hovedkategoriene av dødelighet.

2019

2020  

2021

HVILKE HANDLINGER ER GJORT

Vi bruker prosedyrer som styringsverktøy for produksjon. Disse prosedyrene hjelper oss med å standardisere prosessene fisken utsettes for, og de oppdateres så snart vi får ny kunnskap som må tas hensyn til. Som sådan har hele organisasjonen rask og effektiv tilgang til ny kunnskap.

Settefisk

Pumper, rør, sorteringsutstyr, vaksinasjonsutstyr og slanger kontrolleres med jevne mellomrom, og eventuelle feil eller mangler utbedres før utstyret tas i bruk.

Ved større operasjoner som vaksinering og sortering kontrolleres fisken for eventuelle skader med jevne mellomrom for å avdekke feil på utstyret.

Alle komponenter som brukes til utsetting av fisk inspiseres regelmessig. Hvis vi oppdager en økning i mekaniske skader, stopper vi leveransene inntil vi har oppdaget og om nødvendig utbedret årsaken til skaden.

Tilvekst

Ved utsetting av smolt i merdene kontrolleres dødfisk for mekaniske skader som kan ha oppstått under transport. Dersom vi avdekker økt volum av mekanisk skade på fisk, vil leveringsprosessen bli gjenstand for vurdering.

Dersom de ulike formene for håndtering av fisk innebærer trengsel, følger vi en prosedyre som beskriver hvordan slike aktiviteter skal utføres.

Vi beregner en fiskevelferdsscore før og etter behandling for all ikke-medisinsk avlusing. Dette gir oss dokumentasjon på omfanget av påvirkningen, og om vi må iverksette tiltak for å redusere de negative konsekvensene.

Det er iverksatt en rekke prosjekter for å bedre fiskehelse og fiskevelferd. Disse inkluderer:

Oxygenering i merder-prosjekt: Det er ønskelig å undersøke om det er mulig å stabilisere oksygenverdiene i en merd ved å tilsette oksygen. Vi ønsker og å undersøke om mer stabilt oksygennivå i en merd gir bedre fôrutnyttelse og bedre helsestatus på fisken.

Fôringredienser og motstandsdyktighet mot CMS: Status score 4. Det er ønskelig å undersøke om endret forresept kan gi økt overlevelse og bedre tilvekst ved CMS påvisning.

Lerøys indre sårprosjekter: Ulike prosjekter som har som mål å redusere forekomsten av bakterielle sårinfeksjoner. I 2020 ble det iverksatt et prosjekt for å identifisere risikofaktorer for sårutvikling på stor fisk og fisk nylig satt ut i havet.

Vaksineforsøk: Bidra til utvikling av nye/mer effektive vaksiner.

FoU-lisens og Prolaks-prosjektet: Har som mål å kartlegge effekten av postsmoltstørrelse på helse, velferd og ytelse.

FHF 901736 – Kunnskapsgrunnlag for biologisk relevante velferdsindikatorer for laks i akvakultur (BIORELEVANS): Har som mål å gi nødvendig biologisk kunnskap for å etablere helse- og velferdsdata fra automatisk skanning. Etabler grenser for når ulike indikatorer gjenspeiler en normal situasjon.

FHF 901434 - Tenacibaculum spp. Prosjekt: Har som mål å øke kunnskapen om tenacibakulose, identifisere risikofaktorer for sykdom, beskrive giftproduksjon og utføre forsøk med bruk av giftstoffer som antigener i vaksiner.

Lerøy internt robust smoltprosjekt: Har som mål å finne årsakene til at noen smolt utvikler seg dårlig og etter sjøoverføring.

FHF 901680 Pasteurellose hos norsk laks: Karakterisering, epidemiologi og dynamikk ved patogenoverføring.

Forebygging av lakseassosiert Pasteurella-prosjekt: Tar sikte på å finne effektiv forebyggende behandling mot Pasteurella.

Patogenprosjekt: Tar sikte på å kartlegge infeksjonspress av en rekke patogener i produksjonssyklusen, inkludert å finne risikonivåer for overføring av sykdom med vektorer.

Velferdsprosjekt: Har som mål å kartlegge fiskevelferd knyttet til ulike «ikke-medisinske» behandlinger.

Lerøy internt prosjekt: Har som mål å øke overlevelsesgraden og robustheten til fisk i smoltproduksjon.

Lerøy internt prosjekt: Har som mål å øke overlevelsesraten og veksten i sjø.

Lerøy internt prosjekt: Har som mål å finne tiltak for å redusere risiko for mekaniske skader på fisk.